Regissør Kari Kleiv om Stemmer fra Vietnam

Møtet med Hoa og historien hun fortalte da de flyktet fra kommunist-regimet i Vietnam rørte meg i den grad at jeg bestemte meg for å dra til Vietnam for å forstå mer.

 Der fikk jeg møte mennesker fra byen hun kom fra. Jeg spurte dem om tiden da kommunistene tok over, og fikk kjennskap til myndighetenes ekstreme tiltak for å få folk til å akseptere det nye regimet. Jeg forstod nå mer om hvorfor Hoa måtte rømme. 

Jeg fikk filmet livet i byen Vung Tau, som også er navnet på butikken som hun og mannen startet, da de kom til Kristiansand. Jeg skjønte hvor annerledes livet hennes ville vært om hun hadde blitt i Vietnam, på både godt og vondt.

 

Filmen er blitt formet av alle oss som har samarbeidet. Nye idéer har dukket opp etter hvert som vi fikk vite mer om hennes historie, både fra hennes sønn, datter og barnebarn.

 Det var også interessant å møte Phuong, som gir et annet perspektiv og har en helt annerledes historie. Hun fanger opp sammensetningen mellom de to kulturene og tydeliggjør hva vi kan lære av hverandre.

 Det er godt at Vietnam nå er et stabilt land med bedre muligheter for vietnamesiske kvinner, men jeg har også lært mer om hvilket frihet det er å kunne være norsk kvinne i en verden som enda holder på å forstå hva likestilling er i hjem, på jobb, og i relasjoner.

En takk til alle som var med å bidra til filmen. Jeg håper man ser filmen og går ut av kinoen med et fornyet håp om at jenter i alle land fritt skal fritt kunne bruke sin stemme.

Hilsen Kari

Regissør Toini Berg om Stemmer fra Colombia

Først og fremst har det vært en utrolig interessant og lærerik prosess. Det å få lov til å ta del i et annet menneskes liv, som har gjennomgått en utvikling over lang tid, og har hatt et annen utgangspunkt enn seg selv, er verdifull kunnskap.
Det jeg sitter igjen med er en utrolig respekt for alt arbeidet og pågangsmotet en enkelt kvinne har vist over mange år. En livsglede og arbeidsvilje som man sjeldent ser, og et utrolig mot på å begynne med ting man fra før av ikke mestrer. 
I dette intervjuet ser vi også hvor viktig det er med støtte fra ektemann og familie, engasjement i nærmiljø og forståelsen av å være en del av det noske samfunnet uten å nødvendigvis utslette seg selv og sin opprinnelige kultur.
Hilsen Toini

Regissør Tone Urdal om Stemmer fra gata

Som de fleste andre har jeg vært skeptisk til tigging og til de som tigger. Lenge betraktet jeg disse menneskene bare på avstand –som noen forstyrrende elementer i bybilde. Noen som ga de meg en følelse av frustrasjon og irritasjon når jeg passerte dem på gata – uten at jeg alltid helt visste hvorfor. Å overse ble den enkleste strategien. Helt til jeg en dag begynte å spørre meg selv hvorfor jeg gjorde det valget ,og om det fantes noe alternativ. Jeg tenkte – går det an hilse på disse menneskene? Det ble begynnelsen på noe nytt..

Filmen Stemmer fra gata gir meg mulighet for å dele denne opplevelsen med andre. Jeg har ønsket lage en film om mennesker som tigger. Ikke en film om tigging, fordi det er for komplekst både sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk til å bli belyst i en kortfilm. Jeg vil gi personer som ofte blir oversett en stemme. Jeg vil gi meg selv og andre et personlig møte – og mulighet for å bli litt kjent med noen av de som lever på gata i Norge. 

Møtene med romfolk har gitt meg ny kunnskap. Samtidig innser jeg at jeg som borger i det politisk stabile, økonomisk trygge overflodssamfunnet i Norge aldri vil forstå helt.  De som levde her for noen generasjoner siden ville kanskje forstått deres liv bedre. Filmen viser at noen ikke har innflytelse og stemmerett i Norge. Det kan inspirere oss, som er så privilegert at vi har denne retten, til å bruke den ved Stortingsvalget 2013.

Takk til Diana og romfolk i Kristiansand som har gitt mulighet for personlige møter, ny erfaring og innsikt.

Hilsen Tone

Regissør Solfrid om Stemmer fra Burma

 Det var spennende å høre historiene deres om flukten fra Myanmar (Burma), hvordan de jobbet seg opp for å få råd til å flykte over landegrensene via Thailand og videre til Malaysia. Det er fortsatt borgerkrig i Myanmar, hvorav militærjuntaer herjer landområder og hvor folket må flykte til skogs for å redde seg selv. De beskriver et håp i Aung San Suu Kyi, både for kvinners rettigheter, men også for landets tilstand.
 Hilsen Solfrid Nikita Tveit Holand
 

Regissør Tone Urdal om Stemmer fra Somalia

Jeg trodde at folk fra Somalia egentlig ikke ønsket å bli kjent med etnisk norske. Jeg trodde alle somaliske kvinner var undertrykt og at alle menn var «undertrykkere». Det var helt til jeg fikk mulighet for å bli kjent med mennesker fra Somalia og oppleve at mine fordommer ikke alltid stemmer.

Jeg bestemte meg for å lage en film om noen kvinner fra Somalia som bor i Norge. Jeg har møtt ulike personligheter, vennlighet, gjestfrihet og engasjement. Kvinner som ønsker norske venner og som er opptatt av tema som kvinners rettigheter, barns rettigheter, likestilling og integrering. Gjennom Somalisk kvinneforening i Kristiansand har somaliske kvinner fått en stemme og mulighet for påvirkning. Og gjennom denne filmen får de også en stemme.

Sjekk ut om dine oppfatninger stemmer ved å se filmen om kvinner fra Somalisk Kvinneforening - Fowsiya, Maryan og Anisa.

Hilsen Tone